Han var 16 år. Hadde brunt hår og var lite interessert i å gjøre noe med det. Han var normalt høy og brydde seg ikke om mote. Han kom gjerne på skolen i den samme joggeboksa som i går og en svart hettegenser.
Jeg har kjent denne personen lenge nå. På skolen har han aldri vært noe lys. Han jobbet nesten aldri på skolen. Han kunne bli så sint at han gikk hjem fra skolen. Det er flere år siden nå, men jeg kan fortsatt høre han banne til læreren. Da han ble eldre fikk han berdre konfroll over sinnet sitt. Han var fortsatt ikke den som jobbet hardest på skolen, men han lagde mindre bråk.
Når han kommer hjem vil arbeidsviljen komme. Han klarer ikke sitte i ro ett minutt, han vil ut å gjøre noen fornuftig. Han liker godt å fikse på mopeden sin og han er også en kløpper på å klikke gress. Når snøen kommer er det han som måkker snø. Nå har han fått seg snøfreser og den er flittig brukt.
På kvelden vil han ut med meg og andre. Vi snakker og koser oss. Vi ler en masse, mens vi bare sitter i en utslitt sofa.Vi har lenge benyttet oss av dette stedet og her liker vi oss. Han finner også på masse tull og hygger oss. En ekstemt koselig kar, det er det han er.
I lange perioder klarer du å VISE ulike sider ved kompisen din, og det er positivt, Benjamin. Du får også fram både det positive og negative ved han, og når du til slutt skriver at han er en koselig kar, skjønner jeg som leser det fordi jeg har lest karakteristikken foran. Fint, Benjamin! Det er noen reint språklige ting som jeg kunne tatt opp, men de får ligge for denne gangen.
SvarSlett